Fremveksten av Fåbergs store reiselivsmagnet!

Det var en gang, langt inni de dype skogene helt nord i Fåberg, at et drivende par Fåbergpatrioter fikk bygd en av Norges aller største attraksjoner, i et terreng stort sett bestående av skog og digre kampesteiner. Vegforbindelse fantes knapt i den spede begynnelse, men campingplass, kro, hotell, bob- og akebane, vegmuseum og fornøyelsespark ble det.

Fåberg Herred lanserer med denne beretningen en årelang serie av saker som skal omhandle Fåberginger som har utmerket seg og vært med på å bygge Fåberg. To av våre ledende reportere fikk komme på besøk hos Anders og Kari Huuse for å snakke om deres reise. Herredet blir vel tatt imot, og får servert både kaffe og bakst idet vi begynner å nøste i den sagnomsuste historien om hvordan Eventyrparken og resten av Hunderfossen-velde ble til. Det meste av verdiene har nå barna arvet, men fortsatt sitter begge to i styret, med Anders som styreleder.

Noe av det første reporterene spør om, er selvfølgelig om de synes det er sårt at mange tror Hunderfossen ligger i Øyer. De lever nok bedre med det enn store deler av Herredsstyre i Fåberg, som mistenker at allmuen blir lurt av at grensen ligger lengre sør på langs E6 på østsiden av Lågen.

Det hele startet med kraftutbyggingen av den store Hunderfossen på starten av 1960-tallet som skapte et stort behov for sigaretter og kaffe til de mange arbeidskarene på stedet, og utbyggingen dro mange skuelystne til området.

Det var da mor og far til Kari fikk en brilliant idé om å starte en kiosk der Fossekroa ligger idag. Fyllmassene fra kraftverkets tunneler ble lagt på vestsiden av Lågen, med et tynt lag jord på toppen. Dette var miljøtiltak i en tidlig fase. Marken skulle bli grønn og være en erstatning for tapt beitemark i forbindelse med utbyggingen. Derimot viste det seg at grunnen ikke var egnet for jordbruk, så da ble det istedet anlagt en campingplass der. Kiosken ble til kafé, så til kro.

Etter at Anders hadde utdannet seg til siviløkonom og Kari utdannet seg til lærer flyttet de begge til Huse gard som et par i 1972. De jobbet ute samtidig som de fortsatte utviklingen av campingplassen og kroa, der det etterhvert kom hytter, egne ansatte og minigolf. Anders jobbet i Madshus og var på mange forretningsreiser til USA. Der fikk han øynene opp for de mange store fornøyelsesparkene, og spiren til drømmen om en egen park ble sådd.

Hvorfor ble det en park om troll og eventyr, spør vi. Det var nok litt tilfeldig. De var innom hele spekteret av temaer, deriblant vikinger, men kom stadig tilbake til troll og eventyr. Kari vokste opp på garden Huse i Fåberg og der var eventyr sentralt i oppveksten. Hun leste mye eventyr for sine tre yngre søsken. Dessuten har de hele tiden vært opptatt av det ekte norske, folkeeventyr, stein, tømmer, som gjenspeiles over hele parken idag.

Ivo Caprino og Trollet. Anders satt å planla park i det han leste om at den kjente filmskaperen Ivo Caprino hadde gitt opp sin drøm om å realisere et stort troll i Holmenkollen. Da var Anders snar på tråden og ville få han med på å bygge trollet på Hunderfossen istedet. Dette ville ikke Ivo høre noe om, men Anders ga seg ikke. Det ble en biltur til Snarøya hvor Ivo bodde. Han ringte håpefullt på, med arbeidstegninger og kart i hånda.

Der var heldigvis ingen Emanuel Desperados, så Ivo åpnet å ga han tjue minutter. Det ble en hel dag.

Det hele endte med at Ivo kom til Hunderfossen, og utbrøt “så dum jeg har vært som ikke så trollet høre til bergveggen i bakgrunnen”. Med Ivo med på laget gikk han i 1983 til banken, en avlegger av Fåberg Sparebank, for å be om fem millioner til bygging av et troll. Banken kjente Anders og skjønte det måtte være en gjennomtenkt plan verdt å satse på.

Allerede i 1984 åpnet parken, Hunderfossen Lekeland, med det splitter nye trollet som hovedattraksjon. Spenningen var stor over om det ville komme så mye som 40 000 gjester den første sesongen, som var nødvendig for å gå i null. Men parken ble tvert en braksuksess med 72 000 besøkende. Vegforbindelse var det heller dårlig med på denne tiden, så alle sammen måtte kjøre den enveiskjørte vegen over Hunderfossendemningen, med Anders og Kari som trafikkdirigenter.

Med gode besøkstall ble det mulig å bygge videre for de ekstra pengene som kom inn. For Anders og Kari har det alltid vært viktig at parken aldri skal bli ferdig, men at den skal bygges ut stein for stein. Med stadige nyheter og nyvinninger har folk alltid et behov for å komme tilbake, også av andre grunner enn det faktum at parken ligger i det fagre Fåberg. Med en sånn modell er det også lettere å tilpasse seg samfunnets trender og interesser.

Et annet aspekt er også at en gradvis utbygging har gjort at bedriften ikke har hatt behov for store investorer, og er derfor fortsatt heleid av Fåberginger. I Norge er det bare Kongeparken som også har lokale eiere. Idag er Hunderfossen Eventyrpark blant de topp ti største attraksjonene i landet, med horder av besøkende hvert år, sommer som vinter. Totalt har de hatt over 11 millioner besøkende. De har også vært en stor fast arbeidsgiver og gitt mange unge Fåberginger sin første sommerjobb, over 10 000 har det blitt.

Ikke bare eventyr. Parken handler ikke bare om eventyr. I mange år har Flåklypa vært tilstede, og Il Tempo Gigante har stått der i en årrekke. Her har Ivo Caprino, som sto bak Flåklypa Grand Prix spilt en sentral rolle, og samarbeidet med Aukrust har vært godt. I flere år har det vært attraksjoner basert på de nye Flåklypa-filmene og Kjell Aukrusts univers, og ifjor rullet en helt ny bil ut fra fabrikken til et lite norsk firma med hele to ansatte. Den er et bestillingsverk av bilen fra filmen Rally Flåklypa, gjort av Hunderfossen. Den nye bilen vil få en sentral rolle i årets nyhet i eventyrparken. 

Ellers samarbeider parken idag med en rekke aktører, og paret tror at det er den særlig norske profilen som har gjort parken attraktiv å samarbeide med for kjente og kjære merkevarer som Tine, Diplom-is og Felleskjøpet.

Ikke turt å drømme om hvor stort det kunne bli. Selv om parken etterhvert bredte seg ut, var det ennå plass. Når Statens Vegvesen så seg rundt etter en egnet tomt for det nye Vegmuseet rundt 1990-tallet var det Espa som først var aktuelt, men da klarte Anders og Kari å overbevise en komité om at Hunderfossen var plassen, som et turiststed i utvikling. De insisterte på å kjøpe tomt inntil parken istedenfor å leie, men som den gode naboen Vegmuseet har blitt var det et godt valg, mener de.

Huuse satset stort på hotell med både nytt hotell på Fossekroa og i byen, men det var først etter OL. Da var det visstnok mye billigere og enklere å bygge, og de ønsket å se hvordan regionen utviklet seg etter OL.

Fåberg Bob-og Akebane. Banen til OL var først tenkt i nærheten av hoppanlegget, men det viste seg mindre problematisk å bygge den på Hunderfossen, og ordføreren som var fra Fåberg lot seg lett overtale. Her var det få naboer å forholde seg til, og den kunne bygges skånsomt innimellom trærne. I dag er banen den første som åpner hver høst i hele Europa, bruken og interessen er stigende. Anders ble interessert i bob, men først etter banen kom. Såpass interessert at han faktisk endte opp som president for Bob og Akebaneforbundet, og senere æresmedlem.

Hva ville dere gjort om det ikke ble park? Vi hadde jo våre jobber som lærer og siviløkonom, også kjøpte vi alt nytt av redskap i 1981, så det hadde nok blitt produsert korn i stor skala. Men, de kunne ikke tenke seg en annen virkelighet, og de har aldri kjeda seg. Sommerferien har ofte ikke blitt gjennomført før i jula, men da i sydligere strøk.

Med det må de vel mene Søre Ål, helt synst i Fåberg, går Herredstyret utifra.